Zapatistene er naturlig nok skuffet over at Kongressen ikke valgte å vedta Loven om urbefolkningsrettigheter og kultur. Anerkjennelse av det opprinnelige lovforslaget ville ha vært et viktig skritt i seg selv og i tillegg kunne ført konflikten inn i en mer positiv fase og nye forhandlinger. Men zapatistene henger likevel ikke med hodet.
- Motstanden fortsetter, sier lederen for Oventic, Aguascaliente nr. 2, et av fem zapatistsentre i Chiapas. Fox er klar for krig, sier han, men vi vil fortsette som før med motstand uten å la oss provosere til agressive handlinger.
Zapatistrepresentanten fra Oventic har et langtidsperspektiv over kampen som føres.
- Om det tar tjue eller femti år før vi kan slutte å si at vi er motstand, vet jeg ikke, sier han. Men lar det ikke være tvil om at de er villige til å stå kampen ut.
Hyppigere troppeforflytninger etter zapatistenes "nei"
I følge leirlederen har militæret igjen begynt å øke bemanningen og ruste opp i militærleirene rundt Oventic. Før presidentvalget i fjor var provokasjonene fra de militære intense. Alle som nærmet seg området, utlendinger som lokale, måtte identifisere seg for de militære og lavtflyvende fly og helikoptere over zapatistleiren var daglidags. Fram mot Kongressens behandling av Loven for urbefolkningsrettigheter og kultur ble forholdene i Oventic stadig roligere, men på ny har militæret begynt å aktivt demonstrere sitt nærvær. Også i kommunene Ocosingo og Margaritas meldes det med bekymring om økte troppeforflytninger. Regjeringens forhandlingsdelegat i konflikten, Luis Alvarez, har imidlertid tidligere benektet at militæret på nytt styrker sitt nærvær i konfliktområdene.
Det antas å være mellom femti og sytti tusen militære i Chiapas, det vil si 25 - 30 prosent av Mexicos samlede forsvarsbemanning.